Musikkvideo

Jeg har valgt å analysere musikkvideoen "if i were a boy - Beyonce".

Hovedpersonene i musikkvideoen er Beyonce og mannen hennes. Beyonce synger om hva henne hadde gjort hvis det var hun som var mannen i huset. Jobben hennes hadde vært politi, hun hadde dratt ut om kveldene mens mannen sitter hjemme og venter på henne, hun tar ikke telefonen når han ringer, og hun flørter med andre uten å bry seg om han. Du får en stor medfølelse med mannen når du ser musikkvideoen. Det er hvert fall det du får inntrykk av i starten. På slutten av videoen ser du at hele historien hennes er bygd opp av hvordan mannen hennes oppfører seg mot henne i dagliglivet. Hun har bare “byttet” person med mannen.

Musikkvideoen og sangen er helt overensstemmende med hverandre. Videoen viser historien til sangteksten henne synger veldig riktig.

Tingene som skjer i denne musikkvideoen tror jeg er normalt for mange par i 20-årene rundt om kring i verden. Jeg tror musikkvideoen vil understreke at ting som dette skjer i mange forhold. For eksempel er mange utro, alle er ikke alltid så omtenksom ovenfor den andre personen, kanskje dem ikke legger merke til det selv? og følelsene fra begge sider er ikke alltid like store.

Denne musikkvideoen fanget oppmerksomheten min mye. Jeg fikk veldig medfølelse for mannen til Beyonce når henne gjorde så mye dumt, men når jeg så på slutten at situasjonen var motsatt ble det annerledes. Det understreket hvor mye Beyonce var lei seg, og hvor uoppmerksom mannen egentlig er.

Musikkvideoen har brukt hjelpemidler som like kameravinkler på begges situasjoner. Jeg tror de har brukt dette hjelpemiddelet fordi da er det lettere å se sammenhengen med videoen og forstå den lettere.

Jeg syntes musikkvideoen er veldig bra fordi den gir sangen en ekstra stor mening og forståelse.

Jeg har vurdert bloggen http://veronicashverdag.blogg.no/ . Dette er en blogg om Veronicas hverdag, og den er skrevet som en dagbok. Jeg er ingen fast leser av denne bloggen, men jeg tenkte at jeg skulle prøve å vurdere den selv om.

Hun forteller om hennes liv og hva henne gjør ca. hver dag. Om henne har en god dag, eller en dårlig dag, om barnene hennes og om huset som henne har flyttet inn i.

Jeg syntes ikke at bloggen er veldig spennende, men tror det er mest spennende for dem som er nære venner av henne å lese.

"Debatten" og "nøkkelen til det norske"

Debatten fra literaturhuset og "nøkkelen til det norske" av Shazia Sarwar snakker om mye av det samme. Generelt handler det om å være norsk.

"Nøkkelen til det norske" har jeg skrevet om tidligere i bloggen. I denne artikkelen følte Shazia at ikke barnet hennes ble respektert på skolen av lærere. Selv om de var norske så fikk de et kjema som det sto "for de minoritetsspråklige" på. Sønnen ble også hentet ut for å teste norsken hans. Dette følte Shazia var veldig urettferdig.

Hovedtemaet i debatter er innvandringspolitikk. I debatten fra literaturhuset så kommer det fram mange forskjellige syn på dette temaet. Tybring Gjedde som var "hoved mannen" i debatten mente at innvandringer var alt for stor. Han mente også at vi var for dårlige til å få dem til å være norske; bruke språket norsk og leve som nordmenn. Gjedde var redd for at siden det er så mange innvandrere og de ikke gjør som norske kulturer, så kom de til å gjøre Norge til et land uten norske kulturer.

Sammenligner jeg disse to kom jeg fram til at gjedde ville dele opp klassene for norske og minoritetsspråklige for å holde på den norske kultur. Dette var det Shazia opplevde med sønnen og det henne følte var urettferdig.

Min mening er at alle burde blandes sånn at alle kan føle seg likestilte og riktig behandlet.

Må man ha hvit hud for å være norsk?

I artikkelen "nøkkelen til det norske" står det om en gutt som er norsk men har litt mørkere hudfarge enn andre her i Norge. Denne gutten det står om, som er datteren til henne som skriver, startet i 1.klasse og fikk et ekstra skjema som het "skjema for minoritetsspråklige". Gutten var norsk og morsmålet var norsk men det ble ikke respektert. På norsk tekstene fikk han bedre karakter enn mange av de andre norske barna men fortsatt ble han satt i en annen gruppe der de skulle lære bedre norsk. Til slutt, etter at moren hadde snakket med rektor og lærere på skolen så hadde dem ingen begrunnelse for at han var i denne minoritets gruppen. Dette sier litt om hvordan noen skoler forskjellsbehandler barn pågrunn av at de har en mørkere hudfarge.

Å lese dette minte meg om det Nasim Karim snakket om på forfatterbesøket. Henne har også et norsk barn som går på barneskolen. Han er ikke noe annet enn norsk han heller, og han har norsk som morsmål. Han ble en dag tatt ut og fikk spørsmålet "blir du slått hjemme?". Dette endte med at Nasim flyttet sønnen til en annen skole.

Sammenligner man disse to episodene så går begge ut på forskjellsbehandling pga hudfarge. Jeg selv syntes dette er utrolig urettferdig. Dette kan trekke ned selvtilliten til små barn og da kan det være vanskelig å trives. Det spørsmålet de stilte sønnen til Nasim syntes jeg er et unødvendig spørsmål. Men disse minoritetsgruppene der man lærer bedre norsk kan være veldig nyttige. Men de trenger ikke å ta med folk som snakker rent norsk, har bodd i Norge lenge og er helt norske. De kan heller gå fram og spørre eller undersøke om hvor lenge de har bodd i Norge og spørre om de faktisk har norsk som morsmål.

Artikkel "nøkkelen til det norske": http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3639390.ece

Fortfatterbesøk

I går, Torsdag i 5.time hadde vi besøk av forfatteren Nasim Karim som har skrivet boken izzat (Ære). Hun fortalte litt om boka izzat, en ny bok hun skriver nå og hennes liv som er mye av det samme som handlingen i izzat. Izzat handler om å vokse opp mellom to kulturer og føle seg utenfor i Norge. Hovedpersonen i boken følte at hun ikke var god nok for noen steder og prøvde å finne seg selv. De to hoved temaene i boken er ære og tvangsgifting.

Når hun begynte å skrive izzat var hun bare 16 år gammel. Hun har skrivet mange forskjellige manus før den ble utgitt. Med en gang boken ble utgitt fikk hun mange negative kommentarer. Det var fordi folk trodde ikke på at det var mye tvangsgifting, og fordi folk ville ikke innrømme at det faktisk er sånn mange steder.

Boka er litt selvbiografi, hun har skrevet litt ut fra hvordan henne føler og opplever dette ved å være norsk, men med foreldre som har en annen kultur.

Nasim vokste opp i drammen på bragernes side. De var en av de første med utenlands bakgrunn som bodde der. Bragernes side var der folk var litt snobbete og hadde god råd. Nasim var i en søskenflokk på 5 og og faren var vaktmester. Hun følte at hun ikke passet inn på bragernes siden fordi det var en "rikmannside". Folk gikk i merkeklær og hadde mange ting henne skulle ønske hun kunne få, men foreldrene hadde ikke råd til dette. Det viktigste for foreldrenes kultur var å vise kjærlighet og skaffe dem det de trenger, ikke bruke ekstra mye penger på å for eksempel merkeklær. Det "ekstra" de andre fikk var luksus mente dem.

Det er ikke så rart at det var sånn fordi foreldrene hadde vokst opp i et land der det var mye dårligere levevilkår og en helt annen kultur. Ting som var viktig for ungdommer her i Norge er kanskje ikke like viktig der de ble oppvokst.

En søskenflokk på 5 i ungdomsalderen vil gjerne gjøre som de andre og omgås med andre mennesker, så alle ville jo starte på idretter. Dette var ikke foreldrene enig i fordi det ble mye kjøring som de ikke kunne klare når det var 5 stk med forskjellige idretter.

Et godt eksempel på forskjell fra kulturene var i 9.klasse da det var arrangert et ball på skolen. Broren fikk lov til å gå på dette ballet men henne fikk ikke lov. Gutter hadde mere frihet enn det jenter har i farens kultur og det er fordi døtre er "familiens ære". Faren mente at det er lett å bli stemplet når man er jente.

På grunn av alt dette ble det mye konflikter og uenigheter med faren, bare på grunn av at kulturene er så forskjellig. Ut ifra dette følte Nasim at henne ikke fikk nok av foreldrene sine. Ikke like mye som hun forventa eller skulle ønske. Jeg fikk intrykk av at Nasim hadde veldig vanskelig for å forstå faren.

Litt senere dro hun til Kasmir med faren der foreldrene vokste opp. Der var det helt anderledes enn her i Norge. Jeg tror hun forsto faren bedre etter denne turen, når hun fikk se hvordan han vokste opp. Når Kasmir kom hjem igjen fant henne ut at Norge er hennes eneste land og hjem, og hun følte at hun ikke hadde noe forhold til Kasmir. Denne turen hjalp henne til å finne seg selv.

Etter dette tror jeg hun fortalte at henne fikk et bedre forhold til faren. Senere fikk faren hjerneslag og dem er gode venner, forholdet mellom dem er veldig bra. Hun fortalte også at faren hadde det like vondt inne i seg med alle konfliktene som Kasmir hadde, kanskje værre også.

Nasim hadde vanskeligheter i ungdomstiden med å føle seg som en av de andre på grunn av hudfarge, hårfarge osv... Det har henne heldigvis ikke så mye problemer med nå lenger men hun er lei av at folk ikke godtar at hun svarer "norsk muslim". Folk vil høre at hun er norsk pakistaner selvom hun ikke er det. Henne er like norsk som alle andre her, men bare pga hudfargen hennes er det mange som ikke mener det samme. Selv om man er mørk så kan man være norsk. Alt dette fikk henne til å få lite selvtillit og vanskelig for å være den hun er.

Nå bryr ikke Kasmir seg om å se norsk ut fordi henne er norsk og er stolt over det. Hun har en engelsk mann og har barn. Familien gjør vanlige ting som alle andre her i Norge. Sønnen går for eksepmel på fotball og trives godt.

Til slutt vil jeg si at det var lærerikt og spennende å høre henne snakke om hennes liv og kulturer.

Definer kultur

Kultur er utrolig mange ting. Det er et utrykk som er vanskelig og si konkret hva er.

Kort og enkelt vil jeg definere kultur som alt vi gjør og og hvordan vi gjør det.

Kultur har mye å si hvordan person du er i dag. Meningene du har er ofte bygd på kultur. Alt du gjør og lærer bygges opp av kultur.

Dette begrepet er kanskje det begrepet med flest betydninger.

Kultur

Kultur er de verdier, kunnskaper, tradisjoner og livssyn som blir overført fra generasjon til generasjon. Kulturer er også samfunnets felles interesser og kunstværk.

Kultur er både noe vi har og noe vi skaper. Rettere sagt noe vi arver og fornyer. Vi har for eksempel tradisjoner som ligger i vår kultur. Vi arver mesteparten av kulturen, men samtidig fornyer vi det litt og litt. For eksempel, for to hundre år siden var kunstkulturen ganske forskjellig fra det den er i dag. Vi har ikke gjort store forandringer brått, vi har bare forandret litt for hver generasjon som har levd.